Siste blogginnlegg

april 25, 2010, kl. 11:14 am | Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vi har nå avsluttet faget digital formidling (KOM-103) og denne bloggen. Dermed er det tid for et tilbakeblikk på hva jeg har oppnådd i arbeid med bloggen min dette semesteret.

Mitt første innlegg omhandlet forventninger, mål og meninger om å benytte seg av blogging som en del av kommunikasjonsfaget. Selv mener jeg at jeg har klart å oppnå flere av punktene fra mitt første innlegg. Der skrev jeg blant annet at det å lese medstudentenes og andres blogger antakeligvis ville gi meg inspirasjon til egen blogging. I etterpåklokskapens lys ser jeg absolutt at dette stemmer, nettopp fordi jeg enkelte ganger opplevde å stå fast ved besvarelsen på oppgavene. Andres innlegg har hjulpet meg til å forstå bedre hva oppgaveteksten egentlig handlet om.

Videre antok jeg at ved å lese andres blogger så ville jeg kunne få et bedre innblikk og større forståelse for andres synspunkter og meninger. Dette har så absolutt vært tilfelle, selv om det ofte også har vært overraskende mange like meninger om de forskjellige temaene vi skulle drøfte. Sistnevnte har medført at det til tider har vært litt utfordrende å skulle kommentere de andres blogger og skape debatt, når vi stort sett har vært enige om det meste.

Jeg er også fremdeles enig med min egen påstand fra første blogginnlegg om at det er en god idé å la studentene opprette og skrive egne blogger. Jeg har klart utviklet meg språklig, og har samtidig blitt ”tvunget” til å ha meninger og ta standpunkt til ulike tema. Jeg vil avslutte med å si at denne læringsformen har oppfylt mine forventinger ved å være både spennende og lærerik. Til tider har jeg imidlertid opplevd de ukentlige innleggene som meget tidkrevende, og jeg tror ikke at blogging er noe av det første jeg kommer til å fortsette med i tiden fremover. Samtidig vil jeg heller ikke være for rask med å utelukke at blogging kan være en fin aktivitet på felt som interesserer meg.

Hva er en god multimediepresentasjon av aktualitetsstoff?

april 11, 2010, kl. 12:50 pm | Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Hva er en multimediepresentasjon?

En multimediepresentasjon er en presentasjon av et stoff på nettet satt sammen av flere uttrykksformer, altså bruk av flere medietyper på en gang. Dette kan være bruk av skrift, lyd, bilde, video og spill i den samme presentasjon.

Hva gjør en multimediepresentasjon god?

Det som kreves for at en multimediepresentasjon av aktualitetsstoff skal være god, er først og fremst at den er oversiktlig og brukervennlig for nettbrukeren. I forbindelse med 30- års markeringen av Alexander Kielland ulykken den 27. mars lagde  BT.no (Bergens Tidende) en multimediepresentasjon med de pårørendes historier. Denne presentasjonen fremstår som et godt eksempel på dette ved at første bilde gir oversiktlig, kort og lettfattelig informasjon om det relevante rundt ulykken slik som tid, sted, dato og antall mennesker involvert. Videre kan nettbrukeren enkelt klikke seg videre på ”start- knappen” nederst i høyre hjørne, eller selv velge, ved å trykke på sideknappene øverst, om leseren vil se på intervjuene eller bakgrunnen for hva som utløste ulykken. På siden om bakgrunnen er det både tekst og en 3D animasjonsfilm som forklarer hendelsesforløpet. Animasjonsfilmen gjør det enda enklere å forstå det vi nettopp har lest. I tillegg kan vi enkelt finne mer informasjon om Kielland ulykken ved å klikke inn på en av de relaterte lenkene på siden.


Designet/layouten er en annen faktor som spiller en viktig rolle for å gjøre en multimediepresentasjon god, og denne skal stå i forhold til innholdet. Havet har blitt brukt som design for bakgrunnsbilde for denne ulykken, og fargebruken går i svarte, blå og grå toner. Fargetonene speiler fargene som var på havet den dagen ulykken inntraff, og viser den noe dystre stemningen rundt historien ved å bruke mørke farger. Bilder og grafikk har ofte den virkningen at det gjør stoffet mer gjennomtrengelig og lettfattelig, og det å se visuelle uttrykk gir også større mulighet for oppfattelse av innhold.

Jeg nevnte ovenfor spill som en faktor i multimediepresentasjoner. Hensikten med spill er gjerne å gi nettbrukeren en bedre forståelse for den aktuelle saken ved selv å være ”en del av det”. Et eksempel er en webside som tar for seg en sak rundt sikkerhetsjekken på flyplasser. På denne siden er det et spill som går ut på at nettbrukeren skal prøve å gå igjennom bagasjeinnsjekken, for å se om han kan finne ut om det befinner seg noe ulovelig i bagasjen.

Multimediepresentasjoner handler i stor grad om å spille på brukerens valgmuligheter. Valgmulighetene skal gi brukerne opsjoner for selv å kunne gjøre noe ved å delta aktivt i presentasjonen, og selv oppsøke den informasjonen de ønsker å gå nærmere inn i og kunne fordype seg i detalj er etter eget ønske. Det viser seg også ved at aktiv deltakelse hos nettbrukeren gir økt læring om stoffet. I forhold til presentasjonen av Kielland ulykken så kan nettbrukeren for eksempel velge om vedkommende kun vil lese utdrag av historiene til de overlevende, eller lese hele historien deres. Leseren kan i tillegg få informasjon på lydopptak med bildefremvisning med bilder relatert til innholdet.

Å anvende video/ multimedia i nyhetsformidlingen

mars 21, 2010, kl. 10:46 am | Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Artikkelen ”Convergens Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites” av Neil Thurman og Ben Lupton tar for seg hvordan ulike redaksjoner argumenterer for sin bruk av video/multimedia i nyhetsformidlingen. Jeg vil her presentere det jeg mener er de viktigste momentene fra denne artikkelen, og anvende disse punktene i en kort vurdering av den lokale dagsavisen Fædrelandsvennen i Kristiansand.

Ny journalistikk
I artikkelen innleder Thurman og Lupton med å fortelle om den nye formen for journalistikk som blir anvendt i dag. Journalistyrket handler nå i stor grad om bruk av nettet som en publiseringsform. Nettet er ikke lenger forbeholdt ”the geeks”. Det blir stilt spesielle krav til dagens journalister, og de vil ha et stort fortrinn dersom de er ”multi- skilled”, og har ”strong production skills.” Som artikkelen sier; ”(…)multimedia beats who can do anything and everything.”

Video som en del av nyhetsformidlingen
Nettaviser har i dag en større mulighet til å bruke flere medietyper enn bare tekst og bilde, slik som papirutgavene gjør. Artikkelen tar opp video som et eksempel på dette. Det nevnes blant annet at en video skal tilføye teksten noe ekstra og ikke gjenta den; ”(…) video on the web should be integrated with text and focused around a particlar moment. It must also complement the written story, not repeat it”. Fagerfjord hevder noe av det samme i sin bok ”web- medier – introduksjon til sjangre og uttrykksformer på nettet” (2008: 53) at; ”en videoillustrasjon er ment for å forklare og utfylle en skrevet tekst.” I artikkelen sies det at teksten og videoen vil fungere mye bedre om nyheten kan bli presentert som ”an overall proposition on one place” og ”the way it can bring an extra dimension to a story.”
Videre nevner Thurman og Lupton at videoene skal være korte og enkle, og helst være ukompliserte å dele med andre. I tillegg skal video på nettaviser bli plassert riktig i forhold til siden. Dette er viktig slik at videoen er lett tilgjengelig for de som bare vil se på den, og for de som vil ha den med som en kontekst til teksten den hører til.

Fvn.no sin bruk av video
Etter å ha lest artikkelen har jeg sett på hvordan Fædrelandsvennen sin nettavis står i forhold til overnevnte punkter av Thurman og Lupton. Det første som slår meg, etter å ha tittet litt rundt på nettsiden, er at den egentlig skiller seg svært lite fra papirutgaven. Det er henholdsvis skrift og bilder det går i, og heller lite lenke- og videobruk, noe som kjennetegner nettavisens store fordel innenfor nyhetsformidling. Fvn.no er likevel ikke helt ribbet for lenke og videobruk. I enkelte artikler dukker det plutselig opp noe, slik som for eksempel på deres kultursider, der det befant seg en artikkel om oppfølgeren til filmen The Boondock Saints. Nederst på denne siden er det plassert et klipp fra YouTube av traileren til den kommende filmen. Dette gir en større forståelse og nærmere inntrykk av filmen enn det bare teksten klarer å formidle. Et annet eksempel er nyhetsartikkelen om ranet i Plussbanken Rona. Her følger det med tre videosnutter fra overvåkningskameraene. Videoene tilfører ingen ny informasjon utover det man kan lese i teksten, men fungerer heller som en tilleggsdel til artikkelen for de som er spesielt interesserte i å se hvordan ranet foregikk.

Godt gjemt på fvn.no befinner det seg imidlertid også en egen Fædrelandsvennen tv. Denne tv-siden funger som en side med oppsamling av de videoklippene avisen har hatt i sine nyhetssaker. I tillegg kan vi her finne videosnutter som det ikke har vært skrevet noen nyhetssak om, slik som denne om byen i Australia som ble innvandert av en gresshoppesverm.

Videoene som er lagt ut på fvn.no er relativt korte og enkle i tid og i innhold. I artiklene kunne plasseringen av og til vært mer gjennomtenkt, slik som for eksempel i overnevnte YouTubeklipp. Klippet kunne godt vært plassert høyere opp, slik at den mindre leseglade lett ville kunne få øye på det, uten å måtte scrolle nedover på siden for å finne det. Thurman og Lupton støtter dette argumentet i sin artikkel; ”(…) positioning video where it is relevant would increase its uptake dramatically.”

Alt i alt sitter jeg igjen med et inntrykk av at Fædrelandsvennen kunne vært flinkere på multimediefronten, og gjerne benyttet flere videoklipp i nyhetssakene sine. Dette ville antakeligvis engasjere flere lesere ved at nyhetssakene kunne få en ”added value”. Avisen ville da kunne fange opp en større bredde av brukere og lesere, også de som bare ville se, valgt avisen nettopp på grunn av multimediabruken. Fvntv.no er på vei i riktig retning, men burde så absolutt vært lettere synelig for nettbrukerne. Fagerfjord understreker dette i sin bok (2008:56): ”Video er iblant mer engasjerende enn skrift fordi tilskueren slipper å være aktiv, videoen taler til ham eller henne av seg selv, og har en flyt som river tilskueren med.”

Forskjellen mellom profesjonelle og amatører i nettjournalistikken

mars 14, 2010, kl. 11:52 am | Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Citizen Journalists - nyhetsbloggere

Nicholas Lemann publiserte 7. august 2006 kronikken ”Amateur hour- journalism without journalists” i The Wayard Press. Lemann tar opp temaet rundt internettiden vi lever i som har gjort det såre enkelt for hvem som helst å publisere og dele nyheter på nettet. Det kommer også frem i kronikken at mange av de også faktisk kan gjøre det bedre enn utdannende journalister: ”(…) many unknowns can do it better than the lords of the profession,”

Blogging er det mest attraktive verktøyet for denne type formidling. Blogging er kanskje også den nye formen for journalistikk i fremtiden, forteller Lemann. Det som ofte kjennetegner en ”citizen journalist” er at han skriver mer detaljert og gjerne fra en mer subjektiv synsvinkel enn det en utdannet journalist ville gjort med en nyhetssak. Grunnen er som oftest at nyhetsbloggere skriver nyhetsinnlegg fra de stedene de kjenner godt til i form av at de lever eller jobber der.

Er det mulig å lage journalistikk uten journalister?

Jeg mener det er mulig å lage journalistikk uten journalister. Alt avhenger av hva man betrakter som journalistikk, hvilke øyne som ser, og ikke minst hvordan man ønsker å få nyhetene fremstilt. Det hevdes i Lehmanns kronikk at blogging allerede blir sett på som journalistikk av mange.

Per dags dato har nyhetsblogger naturligvis et langt mindre lesertall, og kan kanskje fremstå som litt useriøse, noe som går over på troverdigheten i forhold til det innholdet som blir formidlet. Muligens er ikke alle like interessert i å lese den subjektive siden som nyhetsbloggere presenterer, formen blir mer muntlig og kanskje også litt banal.

Bloggere pålegges helt klart ikke det samme kildekravet som seriøse journalister, og kan slik sett ikke gås etter i sømmene på samme måte. Samtidig øker blogging om nyheter mulighet for en toveis direkte kommunikasjon, noe som helt klart kan kapre lesere og øke interessen for sakene som blir formidlet. Blogging skaper helt klart også debatt, og det mener jeg er et gode i seg selv for å skape engasjement.

Det finnes også eksempler på bloggere som har formidlet nyheter på en seriøs måte, og av og til også kommet de tradisjonelle mediene i forkjøpet, slik som for eksempel macchianera.it. To forskere har senere skrevet om denne bloggeren som skapte mediehistorie med å formidle angrepet på den radikale journalisten Giuiana Sgrena. Les dette her.

Jeg tror absolutt at det i tiden fremover vil være et økende marked for nyhetsblogger, blant annet fordi mange ønsker å se flere perspektiver av en nyhetssak og selv direkte kunne delta i debattene. I følge itavisen.no oppsøker folk nyhetsblogger fordi de ønsker å lese nyheter som kan ”(…) fylle inn hullene de tradisjonelle nyhetskildene etterlater.” De ønsker å få se nyhetene fra flere sider og perspektiver samtidig som de får litt lett underholdning og en enklere måte å opprette kontakt med likesinnede via kommentarfunksjonene bloggene tilbyr. Det er også da lettere for leseren å delta i debatten som innlegget dreier seg om ved å for eksempel dele ny informasjon, eller videreføre fokuset på et tema de anser som viktig. Dette er selvfølgelig også mulig på tradisjonelle nettavissider, men ikke i like stor grad som på blogger. Dessuten kan folk føle seg selv som ukvalifiserte eller være redd for å kommentere/ debattere en sak på seriøse nettavissider. Nyhetsbloggere kan ofte gi et inntrykk av mindre høytidelige og fremstå som mer imøtekommende, og slik sett få til en større interaktivitet.

Jeg tror ikke at nyhetsbloggerne vil ta over for de tradisjonelle nettavisene i fremtiden, men at disse bloggene klart vil kunne tilføre andre dimensjoner til et til tider overveldende nyhetsbilde. Dessuten hevder Lehmann i kronikken at “(…) none of that yet rises to the level of a journalistic culture rich enough to compete in a serious way with the old media—to function as a replacement rather than an addendum.” Hvis den enkelte klarer å finne veien i mylderet av nyhetsbloggere, så finnes det også seriøse journalister som nyhetsblogger.

Eksempler på norske nyhetsblogger er nyhetsbloggen.no, nyhetsbloggeren.com og news.isay.no.

Sosiale medier på pensum i ungdomskolen?

februar 21, 2010, kl. 12:17 pm | Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Kristin Halvorsen

7. februar 2010 publiserte Aftenposten en artikkel om kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og hennes interesse for å gjøre skolen kulere for å hindre frafall i den videregående skolen. Hun ønsker å innføre bruk av sosiale medier som en del av norskundervisningen på ungdomskolen. Halvorsen uttalte at; ”sosiale medier er noe ungdom mestrer godt. Hvorfor ikke bruke det mer i undervisningen. For eksempel ved å bruke blogging og twitring som arena for norskundervisning i tillegg til å skrive stil. Kunnskapsministeren hevder videre at; ”det er relevant å lære seg å formidle meninger raskt og spisset gjennom sosiale medier.”

Kunnskapsministerens forslag har resultert i mange reaksjoner fra lesere, som mener at dette er en dårlig idé blant annet fordi den nye undervisningsformen gjerne vil resultere i at elevene vil ”benytte muligheten til å blogge og twitre om alt annet enn faget.” Mange av tilbakemeldingene fokuserer på at sosiale medier er synonymt med lek og fritid, og ikke er noe som har med skolen å gjøre. Som en videreføring av dette er mange for en generelt mer disiplinert skole; ”Er det så farlig å bli møtt med forventninger, bli stilt krav til og få oppleve mestring i forhold til forventninger og krav?” Med andre ord utrykker de fleste leserne her at bruk av sosiale medier kun vil fungere som en tidstyv ovenfor den ”viktige og ordentlige undervisningen”. Andre igjen trekker frem at ved å ”leke seg gjennom skolen” ved bruk av de sosiale mediene, så vil det kunne stilles spørsmål til hvordan overgangen til arbeidslivet vil fungere for ungdom.

Sonje Brøndemo

14 år gamle Sonje Brøndmo blogget 10. februar et innlegg, som tilsvar på Halvorsens uttalelser. Der utrykker Brøndmo tydelig uenighet mot kunnskapsministerens forslag, da hun ikke kan skjønne at sosiale medier, som en del av norskundervisningen, kan styrke de norske resultatene i internasjonale kunnskapsmålinger. Brøndmo trekker også frem negative tanker om elevens overgang fra skolen til arbeidslivet. Videre hevder hun at kunnskapsministerens forslag kun vil føre til at staten vil gi etter for umotivert ungdom: ”Det er greit at skolen bør moderniseres, men å tro at Twitter, Facebook og blogging er definisjonen på den digitale kompetansen vi trenger, det er rett og slett feil.”

Reaksjonene fra leserne er blandet på denne bloggen fra Brøndmo, og mange støtter Halvorsen. En kommentar sier for eksempel om dette nye ”faget” at det antakeligvis vil ta opp etikk og nettversbygging, i tillegg til å forklare omfanget og betydningen av sosiale medier. En annen utrykker at blogging er et sosialt medium som bør tas inn i undervisningen ”for ytringsfrihet og samfunnsdebattens skyld”. Samtidig uttaler en annen at ”Nettvett er også noe en selvsagt burde ta opp i skolen.”

Min mening

Jeg synes det fremstår litt uklart hva Halvorsen mener med bruk av sosiale medier i ungdomskolen. Av den grunn kan jeg godt forstå lesernes reaksjoner over at hun ikke utrykker seg tydeligere og mer konkret på hvordan twitring og blogging faktisk kan brukes som en del av norskundervisingen, og hvorfor dette burde være relevant læring for elevene. Dermed synes jeg det kan bli å sette det litt på spissen når noen av kommentarinnleggene legger vekt på at de sosiale mediene vil gjøre skolen mindre disiplinert ”enn den allerede er”. Kommentatorene går løs på ministeren, uten at de nøyaktig vet hva denne type undervisning vil gå ut på. De bygger på antagelser om den rødgrønne regjeringens politikk og ideologiske ståsted, uten å besitte de nødvendige opplysningene om hva kunnskapsministeren faktisk ønsker å endre på.

Brøndmo hevder videre at de sosiale mediene vil ta så mye tid i skolen, at det vil gå ut over de internasjonale kunnskapsmålingene. Jeg stiller meg tvilende til at bruk av sosiale medier vil være faktoren som gjør at Norge vil få dårligere resultater her. Resultatene Norge fremlegger har med svært mange sammensatte faktorer å gjøre. Det er en stor forenkling å tro at en slik innføring vil få ”båten til å kantre”, men det er egentlig en helt annen diskusjon som jeg ikke skal ta opp her. Jeg kan likevel til en viss grad forstå fjortenåringens frustrasjoner. Det virker som om hun tror at Kristin Halvorsen forsøker å innføre et kurs i hvordan man anvender sosiale medier, heller enn hvordan dette kan brukes slik som en av Brøndemos lesere skrev, som et ”verktøy som kan bidra til økt læring og mestring”.

Når det gjelder twitring som en del av norskpensum, så kan jeg ha litt problemer med å se dette som en god løsning. Wikipedia skriver om Twitter: ”nettsamfunn og en mikrobloggingtjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer, som er tekstbaserte meldinger bestående av inntil 140 tegn”. Ut fra dette mener jeg at det kan bli litt problematisk å formidle noe meningsfullt og med nok fagrelatert innhold, noe som jeg antar Halvorsen sikter etter? Blogging derimot har jeg stor tro på at kan bli en del av norskpensum, slik som for eksempel et alternativ til leserinnlegg, som det fokuseres på i undervisningen i dag. Ungdomskoleelever kan for eksempel, slik som oss kommunikasjonsstudenter, få i oppgave å skrive blogginnlegg om et gitt tema. Dette mener jeg vil utvikle deres skriveegenskaper, og samtidig gi elevene mulighet til å utrykke sine meninger om en sak. Denne tilnærmingen kan også bidra til å skape faglig diskusjon i klassen, ved at elvene får i oppgave å kommentere medelevenes blogger. Elevene vil utvikle sine ferdigheter ved å kommentere og gi synspunkter gjennom en fortellende stil.

Sosiale medier øker vår horisont og rekkevidde for kommunikasjon, og kan hvis det brukes klokt være nærmest en skattekiste for å utvikle oss, både faglig og menneskelig. Det ville være underlig om man ikke skulle inkludere sosiale medier i skoleundervisningen i 2010. Denne teknologien preger tross alt hverdagen vår i dag, og vil sikkert prege fremtiden enda mer. Jeg mener at sosiale medier er et godt nytt læremiddel, men det viktige er hvordan vi greier å koble teknologi og læring i et fellesskap.

Blogging is changing journalism, creating a more conversational, dialogic, and decentralized type of news” Melissa Wall: ”Blogs of war(jf. Hodøl 19.01.10)

Interaktivitet

februar 14, 2010, kl. 2:39 pm | Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Begrepet interaktivitet er mer omfattende enn en skulle tro. Wikipedia definerer det som samvirke, veksel/ samspill med noe eller noen.

Forskeren Quiring har fokus på brukerperspektivet når det gjelder interaktivitet i sin artikkel. Quiring gjorde en undersøkelse rundt München i Tyskland basert på 38 ”vanlige brukere”. I et dybde-intervju fikk brukerne de samme spørsmålene om hva de forbandt med interaktivitet. Ingen av intervjuobjektene hadde profesjonell bakgrunn innen IKT, men hadde ulik erfaring knyttet til bruken av IKT-verktøy. Undersøkelsen ble organisert etter alder, kjønn, utdanningsnivå og yrkesbakgrunn.

Quring nevner 3 ulike perspektiv å vurdere interaktivitet ut fra:

  1. Interaktivitet som en egenskap av teknologiske systemer
  2. Interaktivitet som en egenskap av kommunikasjonsprosesser
  3. Interaktivitet som en egenskap av brukeroppfatninger

Undersøkelsen viste at flere unge tenåringer aldri hadde hørt om begrepet interaktivitet før de ble spurt om dette i undersøkelsen. Dette gjaldt selv om ungdommene faktisk eide interaktive utstyr, slik som mobiltelefoner, playstations og PCér. Enkelte beskrev interaktivitet som det du gjør når du surfer på nettet og laster ned musikkfiler, eller rett og slett alt som er elektronisk. Andre igjen mente at interaktive media er Internett, nett-stemming, chatting, søkemotorer, e-post, nett-dating og eller det å utføre kommunikasjon mellom mennesker, som for eksempel i chatterom på internett. Respondenter vurderte interaktiv kommunikasjon som en forlengelse av en allerede eksisterende form av kommunikasjon.

Det viste seg med andre ord at det var en stor bredde i hva folk definerte begrepet interaktivitet som, men likevel var ikke svarene helt fjerne fra hverandre. Imidlertid viste det seg at alle respondenter var enig om at trykte medier ikke kunne betegnes som interaktive, og ingen av intervjuobjektene nevnte nettaviser eller nettradio som eksempler.

Jeg synes Quiring har kommet frem til et godt poeng når det gjelder yngre- og eldre brukeres bevissthet rundt bruken av interaktivitet. Han poengterer at yngre brukere ”just take it for granted”, mens de eldre brukerne har en større bevissthet i sin bruk av verktøyene. Han mente at dette blant annet skyldtes at de hadde vært en del av samfunnsdebatten på 1990-tallet, og at den eldre respondentgruppen ikke var ”raised digital”. Ungdom i dag er storforbrukere av teknologi, den har «alltid vært der” og kommer alltid til å være der i form av bedre og raskere utstyr, programvare og tilgjenglighet. En verden uten interaktivitet er rett og slett utenkelig for de yngre brukerne, kommunikasjon og samspill gjennom media foregår kontinuerlig og er dimensjonsløst.

Jeg synes Quiring også har funnet noe spennende ved at intervjuobjektene forholder seg først og fremst til det interaktive som noe som har med selvutvikling, sosial innflytelse og sosiale relasjoner å gjøre. Brukernes inntrykk av interaktivitet er at det er et fenomen som ligger i dem selv og utvikler seg gjennom sosial og individuell handling, og ikke som noe styrt av teknologien.

Svært få tenker på interaktivitet som noe som forbindes med teknologi. Å gjøre interaktivitet så nært som mulig vanlig kommunikasjon blir slik sett et større og større poeng; kamera på pc, lyd – vi kan høre hverandre og snakke med hverandre, samtidig som vi kommuniserer ved hjelp av ord og tegn. Ord og tegn er grunnleggende for oss mennesker i vår aller første kommunikasjon med våre omgivelser, og teknologi og interaktivitet gir oss mulighet til å kommunisere på nye måter og danne helt nye fellesskap. En 30 år gammel kvinne i undersøkelsen uttalte for eksempel at hun så på nettverket som interaktivt, i den grad at det muliggjorde kontakt mellom mennesker, ga dem mulighet til å kommunisere, spille eller ha en form for utveksling. Interaktivitet blir altså slik sett katalysatoren for kontakten både på den individuelle- og den sosiale arenaen.

Interaktivitet har ført til at vi har fått et nytt ”nå-fellesskap” for alle verdens innbyggere uten hindringer. Vi fungerer mer eller mindre som elektroniske nomader, hvor kultur og dannelse blir skapt i relasjonene vi har med hverandre i den virtuelle verden, vi kan nå reise, få inntrykk og gi uttrykk overfor hverandre uten å være fysisk tilstede.

Crème de la Crème

februar 7, 2010, kl. 5:15 pm | Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ukens bloggoppgave var å kommentere en utvalgt blogg sine fortellertekniske, strukturelle, språklige eller retoriske virkemidlene som anvendes for å oppnå ønsket effekt. Jeg har tatt for meg Ragnhild Holmes interiør blogg som i følge henne selv har til hensikt å vise hva som skjer i hennes nettbutikk, fortelle om interiørprosjekter og pusleprosjekter hun driver med, og for å gi leserne inspirasjon. Med fortellertekniske virkemidler har jeg her lagt vekt på bilde- og fargebruk og språklige virkemidler, da med noe vekt på retorikkbruken.

Bilde – og fargebruk

Bloggen fremstår med et mykt og rolig inntrykk ved å bruke dempede farger noe som også står i stil med denne type chabby-chic/ fransk landstil interiøret. Headeren er enkel og grei og viser hva slags type blogg dette er med navnet ”Crème de la Crème” og ”INTERIØR” under dette. Bildebruken kan imidlertid oppleves som noe rotete ved at det i tillegg til innleggene også er brukt mye tekst og bilder utenfor innleggene. Blant annet bilder av produkter fra nettbutikken, link til hennes e-post, en gavekortkonkurranse, tekst om henne selv, om bloggen, lenker til tidligere innlegg og andre bloggere som følger denne bloggen. Til tross for mye ”krimskrams” holder bloggen likevel en symmetrisk balanse, med noenlunde like mye tekst og bilder på hver side av innleggene.

Språklige virkemidler

Holmes lesere kan som tidligere nevnt også fungere som hennes kunder, og hun henveder seg derfor til dem på ”salgsmåten” i innleggene sine. Som for eksempel her; “I dag får du se noen av de knallflotte nyhetene som er kommet inn i nettbutikken: vinterhvite og vakre. Alle nyhetene kan du se her eller kom gjerne og besøk oss i den koselige butikken vår på Torget 1 a i Horten.” I tillegg til reklame for nettbutikken oppfordrer hun også leserne til engasjement og deltakelse i enkelte innlegg, slik som for eksempel da hun ber leserne komme med sine meninger om hvilken tapet hun bør velge til et hjørne av butikken sin; “Jeg har endt opp på noen få stiler å velge mellom og tar gjerne imot din kommentar på hvilken stil DU liker best…” “Hmmm; hva synes du?? Hvilken tapet/stil ville fått deg til å føle deg komfortabel og velkommen til et lite hjørne av butikken??

Bloggforfatteren inkluderer leserne og forteller i et innlegg hvor mye disse leserne betyr. Kanskje ikke så rart med tanke på at det tross alt er kundene sine hun i hovedsak henvender seg til, og da gjelder det selvfølgelig også å opptre imøtekommende. I sin inkludering av leserne og de potensielle kunder så gjennomfører også Holme konkurranser om å vinne gavekort. “Setter stor pris på tilbakemeldingen din, og husk å kommentere mitt forrige innlegg dersom du vil være med i trekningen på et gavekort på kr 500,- som kan brukes både i nettbutikken og i butikken i Horten. Ha en super ettermiddag, alle koselige bloggevenner :)

Måten hun snakker til leserne sine på er ganske personlig ”Ha en super ettermiddag, alle koselige bloggevenner :)”. ”jeg er så utrolig glad og takknemlig at dere vil bruke tiden deres på min lille side og for at mange av dere deler på dere selv med hyggelige kommentarer. Så tusen takk alle sammen!!!” “Tiden flyr, ikke sant?” “Og ha nå en riktig god helg: håper den blir full av mye kos og kanskje en skitur?” Dette gir leserne et inntrykk av at Holme viser sin mer personlige side, og leserne får troverdighet til det hun sier. Det retoriske uttrykket er etos. Samtidig viser bloggforfatteren også tegn til patos som appellerer til den emosjonelle delen av leserne. De føler at de får delta i noe, og Holme engasjere mottakerne dermed emosjonelt. Dette er estetiske og emosjonelle virkemidler. Hun legger vekt på det å være personlig og fremstå leserne som ”venner” og dermed trekker lesere til seg på den måten. Kanskje kan man strekke det så langt som til å kalle det et salgstriks?

Oppsummering og konklusjon

Alt i alt fremstår bloggen som en fin salgs- og reklameblogg og inspirasjonsblogg for alle interiørinteresserte innenfor denne type sjanger av interiør. Skulle jeg trukket ned på noe, ville jeg anbefalt et litt ryddigere oppsett på bloggen, slik at det ville være enklere å finne frem jf. tidligere nevnte oppsett rundt innleggene. Muligens også plassert hva bloggen handlet om under informasjon om henne selv, og holdt seg til én link til nettbutikken og interiørbutikken hennes i Horten. Kanskje burde Holme blogget i innleggene om hun hadde noen nye produkter å vise til istedenfor å plassere tilfeldige produkter fra nettbutikken på siden av innleggene. Dette ville, etter min mening, skape et ryddigere og mer tiltalende uttrykk.

Tanker jeg gjør meg om internett nå og i fremtiden

januar 24, 2010, kl. 5:13 pm | Publisert i Uncategorized | 7 kommentarer

Vårt samfunn i dag blir gjerne omtalt som ”informasjonssamfunnet” eller ”mediesamfunnet”, og de unge som ”mediegenerasjonen”. Bruken av internett er i dag en helt naturlig ting i hverdagen for de fleste av oss. Mange oppfatter imidlertid også internett som en stor tidstyv. Hvor mange timer som blir brukt foran skjermen i vårt land og resten av verden er ikke lett å si, men mye er det!

Kommunisering gjennom sosiale medier slik som for eksempel blogging, Facebook, Twitter og Youtube vil garantert kunne defineres som stjeling av tid av noen, andre vil hevde at det bare forenkler vår sosiale interaksjon med hverandre. Vi kan lese nettaviser som stadig oppdateres, høre på radio, betale regninger, ta shoppingrunden vår på nett, se filmer, lese e-post, til og med prøve å finne kjærligheten. Hva enn vi skulle søke på, for eksempel gjennom søketjenesten Google, så vil vi få opp et nesten ubegrenset antall treff. Det er med andre ord en hel verden på nettet, cyperspace. I følge Wikipedia var det den kanadisk/ amerikanske forfatteren William Gibson som definerte ordet cyperspace. Han definerte cyberspace som en verden av sammenkoblede datasystemer, som i dag brukes for å forklare det fysiske nettet og den tenkte verden.

Lawrence Lessing skriver følgende i boken Code version 2.0 (2006); “For most of us over the age of 40, there is no “cyberspace,” even if there is an Internet. Most of us don’t live a life online that would qualify as a life in “cyberspace.” “But for our kids, cyberspace is increasingly their second life. There are millions who spend hundreds of hours a month in the alternative worlds of cyberspace” Lessig kommer også inn på temaet ”Second Life”. For mange er ”Second Life” blitt selve virkeligheten; mediegenerasjonen skaper et ”andre liv” på nett, hvor de kan utgi seg selv som en forbedret utgave i chatterommet, gjennom blogger, i dialogen på Facebook og så videre.

I forelesningen den 12. januar snakket vi om hvor vi er i dag på nett; Web 2.0 ”, den nye situasjonen på World Wide Web med deltagerdrevne, interaktive nettjenester (Wikipedia). Det finnes mange plattformer der alle kan bidra med sine innspill, slik som for eksempel med tidligere nevnte YouTube, Facebook og blogger. Den virtuelle verdenen gir andre muligheter for samhandling både for sendere og mottakere, vi får en dialog som går begge veier via blant annet diskusjonsforum. Nå er også Web 3.0 i videreutvikling, der absolutt alle kan bidra med innspill på nettet. Web 3.0 blir et verktøy for å systematisere informasjon, og den semantiske web´en, der du kan søke og får opp det som er relevant for ditt søk. Maskinene skal forstå og tolke informasjonen nesten som et virkelig menneske.

Jeg betrakter ikke meg selv som noen ekspert på dette området, men jeg vil forsøke å formidle mine tanker rundt internettfremtiden ved å fokusere på det sosiale liv. I dag definerer vi det å være sosial som å være fysisk tilstede med andre mennesker rundt oss, og gjerne å kommunisere med dem. Jeg oppfatter samtidig at vi i dag har begynt å bevege oss mot å kalle chatting for eksempel på Facebook, MSN, videosamtaler på Skype osv. som det å være sosial. Vi betrakter altså det å være sosial som det å kunne kommunisere når som helst og hvor som helst via nettet, som en form for sosial omgang med andre mennesker. Om 20 år tror jeg denne type tjenester og muligheter vil ha eksplodert, og at vi ikke vil tenke over dette som noe annet enn en naturlig og forlenget del av den sosiale tilværelsen. Det forenkler hverdagene våre, tilgangen er ubegrenset og vi vil være online til en hver tid med smartere og smartere hverdagselektronikk. Med andre ord vil det sosiale livet være videreutviklet til et nytt plan, men kanskje mer eller mindre kontaktløs med den virkelige verden? Vi er trådløse og alltid oppkoblede i ennå større grad enn i dag. Faren er at denne tilværelsen kan bli mer virkelig enn menneskene og selve livet rundt oss. Vi vil gjerne være raskere enn tiden, men hva vinner vi? Mer selvinnsikt, bedre opplevelser, mer tilfredsstillelse på alle plan? Jeg tror jeg vil gå helt tilbake til Aristoteles for å kunne si at dette blir helt feil. Aristoteles hevdet at mennesket er et sosialt vesen, vi trives ikke alene og vi vil være sammen med andre i et sosialt og nært fellesskap. Han var også den som innførte begrepet ”den gylne middelvei”, og jeg tror vi snakker om en kombinasjon her; vi må bruke teknologien fornuftig til beste for menneskene og samtidig gi oss tid til å være sammen og glede oss over nærværet av hverandre og det vi skaper oss i mellom til en hver tid.

Hvor vidt dette er positivt eller negativt er opp til hver enkelt å danne seg en mening om, men som ved alt annet har vel også dette sine fordeler og ulemper.

En leseverdig blogg

januar 17, 2010, kl. 8:30 pm | Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg av og til titter innom Norges toppbloggere, slik som for eksempel Ulrikke Lund og Ida Wulff. Dette gjør jeg mest som tidsfordriv, eller når jeg har behov for noe “lett fordøyelig”. Jeg vil imidlertid si at for min egen del så kan sminke, hår og mote bli litt ensformig og uinteressant i lengden. Det er også en grense for hvor interessant det er å lese om deres elleville fester, dagens middagsrett, og hvordan neglene deres er lakket til en hver tid. Jeg synes at de begge skriver med et godt språk, det er bare innholdet som ikke alltid fenger like mye.

Jeg har derfor forsøkt å se litt rundt etter bloggere som har noe mer å tilby på andre fronter enn ovennevnte kategorier. Jeg kom da over Sissel Vedal, en blogg som også var blitt anbefalt på nettsiden bloggtips.no. For det første er Vedal en del eldre enn bloggere i ”Ida Wulff kategorien”, noe som  også gjenspeiles i innholdet. Grunnen til at jeg likte denne bloggen, er at hun bruker et godt språk, hevder sine meninger og tar opp samfunnsaktuelle saker. I tillegg forankrer Vedal det hun skriver om med kilder. Hun henviser til fakta, og  følger med i nyhetsbildet og er samfunnsorientert. Selv sier Vedal at hun skriver “først og fremst når jeg har noe å si, og når jeg ønsker å tenke høyt rundt det som skjer i samfunnet og noen ganger også livet mitt. (…) i tillegg til det så har jeg mange tanker om politikk, verdier og samfunnsspørsmål.” Vedal har blant annet tatt opp saken rundt tidligere skøytetrener Mueller, blogget om  at de eldre inntar Facebook og helseforsikringsproblematikken. Bloggeren kommer også med noen innlegg rundt det mer dagligdagse og uten å bli direkte privat, men innholdet er langt fra hva hun spiste til middag og hvordan hun har kledd seg til den og den spesielle dagen.

Om jeg skulle pekt på noe som kunne vært bedre med denne bloggen, så kunne det vært å legge til noen flere bilder. En av grunnene til manglende bildebruk kan være at Vedal vektlegger innholdet, mer enn bloggens utseende. Det å finne gode bilder å legge ut er nok heller ikke like enkelt til en hver tid, men det er ingen tvil om at det ville gitt bloggens utseende et løft. Alt i alt synes jeg at Vedal skriver en interessant blogg, som en kan lære noe av, og ikke minst danne egne oppfatninger og meninger om. Jeg ser også at noen av de som har kommentert innleggene hennes, har vært svært engasjerte. Dette betyr igjen at mange oppfatter bloggeren som en med egne meninger og vilje til å gjøre en forskjell fra ”bloggverdenens” svært selvopptatte sjeler, og derfor ønsker de også å gi uttrykk for dette gjennom å kommentere bloggen.

«Å bruke nettet til et kommunikativt formål»

januar 10, 2010, kl. 10:18 pm | Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

I faget digital formidling (KOM-103) har vi fått i oppgave å skrive en ”refleksjonsblogg”. Her skal vi i løpet av ukene fremover, få ulike oppgaver å reflektere over ved å skrive blogginnlegg. Jeg er, kanskje som mange andre, litt usikker på hva disse oppgavene vil inneholde, så det skal bli spennende å se hva som dukker opp etter hvert!

I tillegg til å blogge selv, så skal vi kommentere våre medstudenters blogginnlegg og andre blogger vi finner interessante. Dette vil antakelig gi inspirasjon til egen blogging, og forhåpentligvis hjelpe meg til å se andres synspunkter og meninger på en ny måte. Det å la studentene opprette og skrive egne blogger synes jeg er en kreativ og god idé. Jeg håper at vi gjennom dette vil utvikle språket vårt og ikke minst vår åpenhet overfor andres meninger. Jeg har tidligere fulgt med på andre blogger, men aldri blogget aktivt selv. Håper derfor at dette ”prosjektet” blir veldig spennende og forhåpentligvis lærerikt!

Blogg på WordPress.com. | The Pool Theme.
Innlegg og kommentarer feeds.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.